Arild Tømmervik var en av de viktigste bidragsyterne i historien om mellomaksler i Norge. Gjennom et langt yrkesliv jobbet han med de fleste aktørene i bransjen, og også mange år hos oss i Powertrain.
Forrige uke gikk han dessverre bort.
Vi ønsker å minnes Arild, og den beste måten å gjøre det på er gjennom hans egne ord. Han var en dyktig formidler og historieforteller. Teksten nedenfor ble sendt til oss som en del av et arbeid med å dokumentere historien rundt kardangaksler og mellomaksler i Norge. Den ble aldri ferdigstilt eller publisert.
Vi synes det er riktig å dele den i sin helhet her. For de som kjente Arild, vil dette være en fortelling til glede og ettertanke.
Dessverre blir det aldri noen del 2 – men den historien får vi andre ta videre.
Les gjerne mer om Mellomakselens histore her: https://www.powertrain.no/aktuelt/historien
God fornøyelse :)
---------------------------------------------------------------------------------------
Visergutten, med 3ukers sommerferie-vikariat, som ble der i 36 gode år.
En vakker sommerdag, jeg tror det var St.Hans-aften 1959 –dukket jeg opp utenfor den lange disken til AS Fredriksen & Co. Ltd. iAkersgaten 1.
Jeg hadde søkt visergutt-jobb i «hele» gata: Eikmaskin, Eik& Hausken, Chr. Gran-Henriksen, Håkon Ellingen & Co, Automagnet (Bosch)Auto-Rek, Chrico, Motor & Rekvisita og Carl Heffermehl Jr., men ingen haddebruk for meg.
På innsiden av den enormt lange disken kom en ung, stiligmann med hvit lagerfrakk og sa høflig: «Vær så god» ? Det var Jan Randem.
Jeg lutre på om de trengte en visergutt……
«Et øyeblikk», var svaret, og så gikk han bak i lokalet oghentet lagersjefen Robert Brattvold, som i sin tur hentet disponent HjalmarFredriksen.
Etter en liten «konferanse» ute i butikken ble jeg ansatt i 3uker, siden den faste visergutten (Per Helbø) var på ferie. Kr. 400,- pr. mnd.i lønn.
Dagen etter møtte jeg opp på jobb – glad, og stolt som enhane !
Brattvold tok med meg rundt, og ute i butikken sto forutenJan Randem, Osvald Nilsen og Helge Furulund – og bak i en krok satt selvestebutikksjefen Odd Engebretsen.
På lageret var, foruten Brattvold, Jan Erik Jovin, KjellIrvung, Holger Løvaas, Trond Kjernsmo, Jack Halvorsen og Marius Knutsen – og deto sjåførene Reidar
Hagen og Douglas William Stark.
Lenger inn på kontoret satt Olav Johansen (Sousjef), JohanHansen (by-selger), Myhr (Kvernvik), Sverre Gulbrandsen (tlf.salg), IngvarVindløv, Alf Brandal (kartoteket), og Leif Moe (Salg Militæret).
Inne på det «Aller Helligste» satt disponentene Hjalmar, ogLars Fredriksen Jr.
Oppe på regnskapskontoret satt: Lars Fredriksen (senior),Harald Hoff (kontor-sjef) Henning Blaasaas (Regnskapsfører) Kari Lien(Kasserer) og et par «skrive-damer».
Jeg fikk en sykkel til disposisjon, med kurv foran ogballonghjul. Med den tråkket jeg rundt i nærområdet med brev og småpakker.Stort sett mellom Østbanen og Vestbanen, for mange kunder lå nettopp i detteområdet.
De kundene som lå lenger unna, brukte vi de to varebilene.Den store på østkanten (inkl. verkstedet som lå på Oppsal), mens den lille påvestkanten.
Firmaet var vel-organisert og hadde eget hus-trykkeri somlaget kataloger og informasjonsbrosjyrer som ble sendt rundt i hele landet, tilsamtlige bil-verksteder.
De hadde selgere rundt i hele sør- og østlandet. Vestlandetble dekket fra vår filial i Bergen – AS Autodeler, mens Trøndelag og Nord-Norgeble dekket fra vår filial i Trondheim – AS Bilmateriell.
I tillegg hadde vi en batterifabrikk i Trondheim (AS Bima) ogen pakningsfabrikk på sørlandet – Kvernvik Bruk AS.
På verkstedet vårt på Oppsal ble det produsert fjærbolter ogfòringer til Ford, Chevrolet og Bedford lastebiler, samt utkoblingsaksler tilHymas Traktor-gravere. Det var mellomaksler Hardy Spicer type 1100 og 1300 meden utkoblingsfunksjon i den ene enden, for at ikke den hydrauliske pumpa skullegå men traktoren ble kjørt på landeveien. Pluss at vi utførte en rekkemekaniske service oppdrag.
Selskapet til AS Fredriksen & Co Ltd. hadde på den tiden60 ansatte og var den aller største bedriften i sitt slag, og ett av de eldste.
De hadde også de beste agenturene på reservedeler fraTyskland, England, USA og Frankrike. En av agenturene (Produktgruppene) var Hardy Spicer fra England, så kom GWB fraGelenkwellenbau i Tyskland, og så til slutt Nordiska Kardan i Sverige.
Så en dag – etter 3 uker, kom visergutten Per Helbø tilbakefra ferie, og jeg gikk inn til lagersjef Robert Brattvold og spurt: «Hva nå ?Må jeg gå hjem nå, da»?
Brattvold svarte bare: «Nei, bare bli her, du – inntil en avsjefene (Fredriksen) oppdager at vi har en mann for mye her…»
Men ingen av sjefene «oppdaget» meg – så jeg ble hos ASFredriksen & Co Ltd. i 36 gode år.
AS Frediksen & Co Ltd var en gammel familiebedrift,grunnlagt i 1917 av brødrene Lars, Edvard, Ragnvald, Hjalmar Frediksen fraMandal.
En skipsreder-familie som solgte alle skipene sine før førsteverdenskrig, og som satset pengene sine på import og salg av «Reservedeler forAutomobiler».
Fra visergutt –lagergutt – sjåfør – butikkselger og ute-selger på 8 år:
Visergutt-tiden var en lykkelig og sorgløs tid. Tråkket rundti Oslo’s gater med brev og småpakker og ble etter hvert veldig godt kjent ibyen. Visste hva alle gatene het, og hvor alle butikkene lå – mellom Østbanenog Vestbanen, og mellom Rådhusgata og Grensen.
Etter hvert «steg jeg i gradene» og ble flyttet inn pålageret. Der ble jeg virkelig kjent med alle de produktene som firmaet solgte.Utvalget var enormt, syntes jeg – alt fra skruer og muttere, bremsedeler,clutch-deler, forgassere, vannpumper, vifteremmer, lyspærer, gearkasse- ogdiferensial-deler – ja ALT som fantes av reservedeler på en bil.
18 år gammel, tok jeg førerkort på bil, gikk inn til sjefenog spurte om å få overta jobben til Reidar Hagen som kjørte den store varebilenpå østkanten.
Hagen hadde sagt opp fordi har skulle begynne egentransportbedrift og hadde kjøpt seg en splitter ny Bedford lastebil.
Jeg fikk jobben som sjåfør, og fikk dermed god trening åkunne kjøre bil i by-trafikken. En meget nyttig kunnskap å ta med seg !
Etter ett år ute i trafikken, ble det en ledig jobb ute ibutikken. Der fikk jeg «brynet» meg skikkelig med å lære alle de vanskeligedele-katalogene over det enorme utvalget av reservedeler som firmaet solgte.
Samtidig behandle kundene på en pen og ordentlig måte. Myestress til sine tider, men du verden så mye det var å lære her !
Osvald Nilsen, Jan Randem og Helge Furulund var mine godelæremestere, og innerst i kroken satt han som kunne aller mest – butikksjef OddEngebretsen !
Så var det ett år i militæret. Og etter det, tilbake på plassbakom disken. Den enormt lange disken som jeg sto utenfor og søkte om jobb,bare 7 år tidligere.
Det var en interessant og hyggelig tid. Mine kollegaer lærtemeg mye nytt om produktene, katalogene og prislistene hver eneste deg.
Men så en dag – ble jeg kalt inn til sjefen.
Der satt Lars Fredriksen Senior, Lars Fredriksen Junior(Lasse) og by-selger Johan Hansen.
Byen hadde vokst og blitt større, Hansen’s kunder hadde vokstog blitt større, så de trengte en ekstra by-selger til å «ta seg av»bensinstasjoner og de mange små bilverkstedene i byen…….
Jeg kjente at jeg ble både sprut rød og blek om hverandre – Ute-selger,jeg ??
Jeg hadde et bastant «nei, takk» på tungen, men ledelsen kommeg i forkjøpet og sa at de «hadde lagt merke til meg og mine evner til åbehandle kunder, og de hadde en god tro på meg – så dette ville jeg heltsikkert klare ! »
Og før jeg visste ordet av det hadde jeg sagt «ja takk – jegkan jo forsøke det….»
Blå Blazer, hvit skjorte med slips, grå bukser med press ogsorte, blanke sko var antrekket. Pluss bilnøklene til en liten Austin A-40Futura varebil fra 1965.
Jeg brukte et par dager på å samle sammen kataloger og enprisliste før jeg ble «kastet ut» på kundebesøk.
Jeg glemmer det aldri – Jeg var så nervøs så jeg holdt på ådø…..
Første kunde: Nesodden Auto. Skulle ikke ha noe. Neste kunde:Finn Granerud på Nesodden. Delelagersjefen syk i dag. (Gud skje lov, tenktejeg.) Så et par tre bensinstasjoner innover Mosseveien, og da dagen var overhadde jeg solgt en oljefilter-avtager til Kr. 27,50.
Dagen etter gikk jeg inn til sjefen med koffert og bilnøklerog sa at dette ikke var noe for meg. Jeg hadde da vært 8 år i firmaet.
Men sjefene sa at jeg ikke måtte gi opp så fort, at de villestøtte meg og følge meg opp – og det gjorde de. Jeg fikk all den hjelpen ogstøtten som jeg trengte, mange råd og tips fra en erfarne Johan Hansen, så jegfortsatte som ute-selger i mange, mange år !
Vi hadde 4 selgere til: Jøndal reiste på Sørlandet ogGudbrandsdalen og Møre. Skinneviken reiste Hallingdal og Valdres, samt Gjøvik,Hamar , Elverum, Solør og Kongsvinger. Gamle Haagaas reiste Østfold, Vestfoldog Nedre Buskerud.
Alle disse gamle selgerne døde etter hvert, og jeg fikkoverta distriktene deres.
I 1967 flyttet vi fra Akersgaten 1 til Grefsenveien 26.Verkstedet ble flyttet fra Oppsal til Grefsenveien. Birger Frøshaug blepensjonert, og Thor Østli ble forfremmet fra formann til verksmester.
Det ble veldig mye reising etter hvert, så etter hvert fikkvi inn en ny, ung selger (Tor Karlsen)som fikk distriktene Grenland – Stavanger, og en ny selger på Møre ogGudbrandsdalen. Jan Næss Nilsen . Han var bosatt på Lillehammer.
Selv ble jeg forfremmet til «Salgssjef» , med reisedistriktpå Østlandet.
Vi hadde en pakningsfabrikk på Østlandet som hadde hatt sin«Produktsjef» i alle år . Da jeg begynte i 1959 var det en som het Myhr,Derette Knut Johansen, så Einar Stokker, Per Kr. Paulsen, så Terje Lund, og så JonIvar Hagen.
Slik var det i mange år – og i 1974 ville jeg forsøke å drivefor meg selv – med pakninger for bil-motorer, kjøpt fra Tyskland.
Jeg begynte med VW / Audi, og så kom de andre bilmerkeneetter hvert.
Jeg kjøpte en VW-LT kassebil og kjørte land og strand.
Dette holdt jeg på med til 1979. Da bestemte jeg meg for åslutte. For mye jobbing og for mye reising – helt alene.
Da ble jeg kalt inn til Lasse Fredriksen. Han ville at jegskulle gi meg med pakninger, kjøpe varebeholdningen min og tilby meg jobben som«Produktsjef» for Mellomaksler. Jeg skulle kun konsentrere meg om salg av mellomakslerog verkstedtjenester. Det var høsten 1979.
Verkstedet som tidligere var i fjøset på Ulsrud Gård (Oppsal)var drevet av Verksmester Birger Frøshaug, og de produserte fjærbolter og fòringertil lastebilmerkene Bedford, (Importert av Iglebæk) Chevrolet, (Importert avSørensen & Balchen) og Ford (Importertav Holtan).
Jeg husker de sto i Revolver-dreiebenker og lagde dette i1.000-vis, mens vi selgerne solgte. Hansen til importørene, mens vi andre tilunderforhandlerne.
Utkoblingsaksler var også et viktig produkt for verkstedetvårt. Der hadde vi bare èn kunde: Hymas i Moelv.
Hvorfor ble jeg tilbudt jobben som produktsjef formellomaksler ?
David Biggs fra IMS Marketing og Georg Zysk fra GWB haddeinspirert Lasse
Til å satse på service på, og salg av mellomaksler. De haddeerfaring fra hhv England og Tyskland
Avbalanseringsmaskiner og kryss-bytte-maskiner ble kjøpt inn,og dermed var vi i gang.
Vi kjøpte inn en varetilhenger m/boggi som jeg tauet land ogstrand med for å «plukke opp» mellomaksler som trengte reparasjon. Kundensparte dermed frakt den ene veien.
Jeg kjøpte inn et stort lager av Ford og Opel bytte-mellomakslerfra GWB
Og reiste rundt til Ford og Opel-verksteder, Lastebilverksteder,busselskaper og lastebil-påbyggere, samt en del industreselskaper,papirfabrikker, sponplatefabrikker og skips- og ferge-byggere og andre mek. verksteder.
Samtidig fikk jeg ansvaret for salg av tunge aksler –190-serien.
I 1987 ble firma AS Fredriksen & Co. Ltd solgt tilUni-Cardan Norge AS,
Da ble jeg avdelingsleder for Oslo-avd., Thor Østli blepensjonert, og Reidar Karlsen ble verksmester.
Forts. neste kapittel…….
